{"id":1461,"date":"2022-05-17T13:12:20","date_gmt":"2022-05-17T13:12:20","guid":{"rendered":"https:\/\/sspr.no\/?p=1461"},"modified":"2022-05-19T06:09:38","modified_gmt":"2022-05-19T06:09:38","slug":"gratulerer-med-grunnlovsdagen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/old.sspr.no\/?p=1461","title":{"rendered":"Gratulerer med grunnlovsdagen!"},"content":{"rendered":"\n

I dag er det 208 \u00e5r siden Grunnloven ble beseglet. Det er 201 \u00e5r siden vi fikk v\u00e5rt eget flagg, i 1821. Norge er i dag en fredelig plett p\u00e5 jorda, men det historiske bakteppet for selve skrivinga av Grunnloven er dramatisk.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Vi venter t\u00e5lmodig p\u00e5 avgang inn til barnetoget fra Tinghusgaten.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Norge har i lange tider hatt eget lovverk, helt tilbake til vikingtid. Dette er et kjent sitat fra Frostatingslova: «Med lov skal landet v\u00e5rt byggjast og ikkje med ulov \u00f8ydast». Frostatingslova var enkelt sagt vikingenes lov i v\u00e5r egen region, som regulerte slektskap, arv, konflikter, naboskap – kort sagt lov og orden.<\/p>\n\n\n\n

Vikingesamfunnet gikk etter hvert i oppl\u00f8sning og landet ble kristnet. Landet ble sterkt preget p\u00e5 midten av 1300-tallet av pandemier som svartedauden. Store deler av by- og bondesamfunnene og fiskev\u00e6rene ble lagt \u00f8de. Store deler av befolkninga og ledende skikkelser i samfunnet bukket under.<\/p>\n\n\n\n

Norge sto svakt og ble underlagt dansk herred\u00f8mme i 1380. Det ble over 400 \u00e5r under den danske kongen, der Norge ble dansk lydrike, og som ble kalt 400-\u00e5rsnatten. I 1536 slo norgesparagrafen fast at landet skulle v\u00e6re en dansk provins uten eget riksr\u00e5d. I 1660 fikk vi den dansk-norske grunnloven, kalt Kongeloven. Nordmenn fikk gjennom dette strenge lovverket en sv\u00e6rt begrenset rett til \u00e5 p\u00e5virke politikken.<\/p>\n\n\n\n

Den danske kongen g\u00e5r p\u00e5 et smertelig nederlag under Napoleonskrigen og Danmark m\u00e5tte avst\u00e5 Norge til den svenske kongen via Kieltraktaten. Den danske stattholderen samlet til stormannsm\u00f8te p\u00e5 Eidsvoll i 16. feb. 1814. Det ble her fastholdt at den danske kongen ikke kunne overdra det norske folk til et annet lands konge. <\/p>\n\n\n\n

Som f\u00f8lge av dette ble det framholdt at suvereniteten m\u00e5tte falle tilbake til det norske folk \u2013 folkesuvereniteten. 112 av Norges mektigste menn m\u00f8ttes p\u00e5 Eidsvoll 10. april 1814. V\u00e5r egen riksgreve og g\u00e5rdeier ved Nedre Rotvoll g\u00e5rd, Carl von Schmettow ble forespurt om \u00e5 delta blant disse, men rakk ikke fram i tide. Han tok likevel en annen rolle gjennom forhandlinger med den svenske kongen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

17. mai i 1814 ble Grunnloven beseglet og Riksforsamlingen valgte en konge. Norge fikk en moderne grunnlov der maktfordelingsprinsippet ble fastlagt med Stortinget som lovgivende makt, Konge med regjering som ut\u00f8vende makt og Domstolene som d\u00f8mmende makt.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidet med grunnloven var inspirert av den amerikanske konstitusjonen og den franske grunnloven, der disse momentene ble vektlagt:<\/p>\n\n\n\n